Asker Osmose Cup

Hvor høyt klarte vinnerne å få vannsøylen sin?

Elevene i Biologi 1 fikk utfordringen:

Planlegg et forsøk der dere skal bruke osmoseteorien til å få en vannsøyle til å stige så langt opp i et glassrør som mulig!!

Elevene etablerte raskt grupper, og konkurranseinstinktet var på topp fra start. Her gjaldt det å ikke avsløre egne ideer for de andre. Etter mye tenkearbeid og diskusjon (men også frustrasjon!) klarte alle gruppene tilslutt å sette opp sine forsøksoppsett. Neste steg videre var da å «heie fram» sin vannsøyle. Spenningen var til å ta og føle på, men da en av vannsøylene ble målt til 96 cm kunne vinnerlaget kåres.

Vinnerne i Ninas biologiklasse ble Marte, Sarah, Kaja, Thea og Ingeborg. Vinnerne i Rakels biologiklasse var Elise, Lotte, Ravn og Herman. Vi gratulerer!

Hvordan klarte de det egentlig, og hvorfor er dette viktig i biologi?

Jo, vann vil alltid bevege seg fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere. Dette skjer passivt uten bruk av energi, og kalles osmose. Det elevene raskt forstod var at de måtte fylle en dialyseslange med sterk (mettet) sukker/saltløsning, og sette denne opp i et begerglass med rent varmt vann. Et glassrør ble festet i den ene enden av dialyseslangen. Vann vil da begynne å sige passivt inn i dialyseslangen for å utjevne konsentrasjonsforskjellen. En dialyseslange virker som en halvgjennomtrengelig membran, og slipper bare vann gjennom. Forskjellen i resultater mellom gruppene gikk på hvor sterk salt-/sukkerløsning som ble brukt og temperaturen på vannet i begerglasset.

Dette er et viktig prinsipp i biologi, og forklarer hvordan vanntransporten skjer mellom celler i kroppen, f.eks. i nyrene. Dette er også med på å forklare hvordan vann kan komme helt fra rota og opp i treets topp.